Når henter vi vann?

Vi må våge å møte hverandre og oss selv slik Jesus møtte kvinnen ved brønnen.

 

Vi tar alle del i kvinnen ved brønnen sitt liv. Vi bærer alle på skam og stolthet som hindrer oss i et liv i frihet. Det er områder i våre liv som kan være så sammenknytt, at vi for lengst har sluttet å håpe på en frigjøring. Det kan være hendelser og gale valg som vi holder skjult.

 

Les artikkel om kvinnen ved brønnen her.

 

Vi tar del i fellesskap, spiser frokost med familien, henger med venner i helgene og reiser på ferie. Vi er sammen med hverandre, men snakker vi om det som bekymrer oss? Det vonde vi bærer på?

 

Vi skjuler det som hindrer oss i å være de menneskene vi er skapt til å være.

 

Kvinnen henter vann midt på lyse dagen i stekende hete, på den tiden av døgnet hvor hun kan være alene. Alle vet hvem hun er, og om hennes fortid. Trolig skammer hun seg over seg selv og sitt liv.

 

 

 

Si meg, når henter vi vann?

 

Blant mennesker eller alene? Velger vi å gjemme bort det ødelagte og triste? Dekker vi over den bitende skammen med en feilfri fasade? Skjuler vi det tunge og skitne for våre medmennesker?

 

Og viktigst av alt; skjuler vi det for Gud?

 

For midt i ønsket om å være alene blir kvinnen møtt av Jesus. Han som vet alt om alle.

 

Jesus møter ikke kvinnen med en hatefull fordømmelse eller som en overlegen, overfladisk bedreviter. Han bryter ikke grenser for å bryte grenser, men for å møte kvinnen og sette henne fri. Jesus bringer frem sannheten for kvinnen, men gjør det med ærlighet og i kjærlighet.

 

Og kvinnen lar seg møte av sannheten. Og sannheten setter fri.

 

Vi må også være ærlige i møte med hverandre. Vi må sette til side stolthet og menneskefrykt, og åpne hjertene våre for de rundt oss. Vi må kunne hvile og finne trygghet i hverandres hjerterom.

 

Vi må våge å snakke om det vonde. Våge å snakke om det såre, det brutte, det håpløse. Det vonde hadde grepet henne. Hun var en syndens slave. Men etter møtet med Jesus var det hun som grep det vonde, og brukte dette vonde til noe fantastisk godt: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» (Joh 4,29)

 

 

Gud er ingen lege som klapper oss på kinnet, gir oss en pakke smertestillende og sier: «God bedring!» Han er en lege som finner årsaken til det vonde og smertefulle, og spør om han kan fjerne det. Helbredelse handler ikke om at vi skal lime sammen det knuste i våre liv. Helbredelse ligger i erkjennelse og bekjennelse. Erkjenne at det er vårt ansvar, og bekjenne det for Gud. Og Gud vil tilgi. Han kaster syndene i glemselens hav.

 

Jesus banker fortsatt på vår hjertedør, slik han banket på hjertedøra hos denne kvinnen ved brønnen. Jesus banker på stolthetens og fiendskapets dør. Jesus banker på tørstens og lengselens dør.

 

På samme måte kan vi banke på hverandres hjerter. Vi kan ta del i hverandres smertefulle hemmeligheter. Vi kan dele hverandres skambelagte fortid. For gjennom oss skal Jesus stråle, og vi skal være et lys for våre medmennesker. Vi trenger ikke å gå rundt med bøyd hode. Vi kan frimodig gå med rak rygg og løftet blikk, fordi vi har blitt gjort rene. Vi kan elske, for Gud elsket oss først.

 

La oss møte hverandre med ærlighet. La oss sammen oppgi vår stolthet. La oss sammen oppgi vårt fiendskap.

 

Vi må våge å leve intime, ekte og nære liv med Jesus. Vi må la Gud få forvandle våre hjerter.

Vi må våge å nærme oss Jesus. Vi må våge å la han røre ved oss.

 

«Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus.»  (Rom 8,1)

 

(Artikkelen er hentet fra Mot Målet #2 2016)

Please reload

Resente artikler

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon

© 2019 Ungdom i Oppdrag

Youth With A Mission Norway

MM19 DTS ad.jpg