Familiemisjon i Kambodsja

«Vi hadde aldri opplevd noe kall til misjon, og aldri sett oss selv i den rollen», forteller Hans (46) som siden 2007, sammen med kona Anita (46) og de tre barna, har vært på en rekke korte misjonsturer til Kambodsja.

 

Vinteren 2007 ble familien Dysthe fra Sandnes spurt om å reise til Kambodsja og Sumatra (Indonesia) for å lede kurs for søndagsskoleledere. Opplevelsen gav de et spesielt hjerte for Kambodsja, og siden den gang har det blitt mange turer dit. Landet i Sørøst-Asia har skapt et stort engasjement for hele familien. Men før de begynte å reise var misjon en veldig fremmed tanke. 

«Vi hadde aldri opplevd noe kall til misjon, og aldri sett oss selv i den rollen», forteller Hans, som er lærer og far i familien.

 

Misjonærer var rare folk

Mamma Anita, som er utdannet sykepleier, forteller at det hun visste om misjon var det hun hadde fått med seg fra bedehuset:

«Misjonærer var noen rare folk som satte flagg på talerpulten og fortalte. Jeg så for meg en evangelist som går fra dør til dør. Det følte jeg meg ikke komfortabel med», forteller hun. «Jeg tenkte at jeg ikke hadde noe å bidra med. Hans kunne nok undervise, men jeg kom nok bare til å passe ungene. Det var ingen av de nærmeste som noen sinne hadde sett for seg at jeg skulle på misjonstur.»

 

Kambodsja satte spor

Men da familien Dysthe fikk greie på at det var «Willow Creek»-opplegget som de var kjent med fra kirken hjemme de skulle undervise i, og at de kunne involvere barna i noe som allerede var kjent for dem, virket oppgaven mer overkommelig – også for mor. «Kambodsja satte virkelig spor i oss. Jeg tenkte at dette ikke er av meg selv, dette er fra Gud, og opplevde det som et kall», forteller Anita. Og i 2009 begynte hun å tenke at hun kunne bruke sin profesjon som sykepleier. Hun skrev et undervisningsopplegg om hygiene og ernæring, og underviste dette på landsbyen. Teamet begynte også å dele ut hygieneartikler.

 

Alle bilder: Privat

 

Engasjement for hele året

«Vi har hatt mange vennefester hjemme, hvor vi har basar og samler inn penger til utstyr. Vi hadde det nå sist i april, og da var vi 40 personer samlet. Dette skaper engasjement hos vennene våre. De følger oss på bloggen vår, og så får de takkebrev, slik at de vet hva pengene går til. Kambodsjaengasjementet handler ikke bare om de to ukene vi reiser dit på sommeren, men gjennom året evaluerer vi, bygger team for neste år, samler inn penger og mye mer.»

Ekteparet Dysthe har vært med som stab og gruppeledere på en del familieleirer i UIO, og har vært med å arrangere lokal familieleir i Sandnes. Disse leirene skapte en lengsel for at å dele dette med familier i Kambodsja.

«En episode som skapte en nød for familier i Kambodsja var da vi så ei pastorkone bli veldig sint på ungen sin rett før gudstjenesten startet, rett foran resten av menigheten. Det gjorde inntrykk.»

 

Røde Khmers herjinger

I dag er Kambodsja svært preget av borgerkrigen på 1970-tallet, da Pol Pot overtok makten og tok livet av nesten en fjerdedel av befolkningen, og Røde Khmers herjinger har satt dype spor. «Mange har alkoholproblemer og det er mye vold i familiene. Vi ønsker å dele det flotte vi har fått opplevd på leir», sier Anita. Dysthe inviterte en familie fra Kambodsja, som er ansatt av Normisjon, til å komme til Norge og få oppleve familieleir. «De likte veldig godt familieundervisningen, og undervisning om Guds farshjerte. De ble inspirert til å hjelpe å bygge sunne kristne familier», forteller Hans.

 

250 på familieleir

Å arrangere familieleirer i Kambodsja har nå blitt til et fireårs langt prosjekt gjennom Normisjon, som varer til 2018. I fjor hadde de 55 familier på leir, og totalt 250 personer (ink. stab). «Det har gått veldig bra. Første leir kom det 150 personer. Vi hadde med oss Eli Kari og Gunnar Våge som undervisere, som har god fartstid i UIO, blant annet med Familie-DTS. Målet er at det skal være som en slags firkant. Først gjør vi det, og de ser på, så gjør vi det sammen, så gjør de det, mens vi observerer, og tilslutt gjør de det helt uten oss,» sier Anita. I høst har Dysthe skrevet en leirmanuel, som har utgangspunkt i UIO sin familieleirmanuel, men som er tilpasset Kambodsja og oversatt til Khmer, det lokale språket. Til sommeren skal de på en workshop med fire kambodsjanske familier, som er en del av staben på familieleirene. De skal lære hensikten og innholdet i leirene. Anita og Hans ser det som strategisk å satse på pastorfamilier som deltakere på leir. Disse kan gi det videre til sitt lokalmijø.

 

Flott å involvere hele familien

Hans og Anita forteller at det har vært veldig spennende å ha med seg barna og gjøre misjon som en familie. I 2007 var barna Martine, Kristian og Andreas 8, 10 og 12 år. De eldste er i en “flytte-ut”-fase nå og ikke like involvert lengre, men opplevelsene har satt spor. «Før første tur tenkte vi at hva er det vi utsetter de for? Fare, sykdommer…? Men vi har sett på det som en investering. Vi har fått noen felles opplevelser som har vært enormt viktig for oss. Alle gangene har barna hatt ulike oppdrag. Holde vitnesbyrd, gjøre drama, lede lovsang, gjort praktiske oppgaver. Jeg håper det har kjent at de har vært en viktig del.»

De forteller videre at det har vært viktig at barna har fått gjøre ting de liker. De er forskjellige og har ulike gaver.

«Sånn er det jo med oss voksne også; at vi bruker de gavene vi har. Det sier vi til andre som tenker på misjon også. Er de sykepleiere kan de involvere seg i helsearbeid, er de snekkere kan de bygge.»

 

Ga skoleuniformer til 250

Alle barna i familien Dysthe forteller om hvor spennende det har vært å få bli kjent med en ny kultur og gleden i å ha fått mange gode kambodsjanske venner. Martine (17) forteller en historie om da de fikk dele ut skoleuniformer i slummen i Phnom Penh. Hun hadde vært med å spille på en lovsangskveld i regi av en huskirke på Fredheim Arena, hvor de samlet inn penger nok til 250 skoleuniformer. «I Kambodsja må barna ha uniform for å gå på skole. En gutt som heter Vinh fikk feil uniform – en for jenter. Håper om å få seg riktig uniform slik at han kunne begynne på skole ble lengre og lengre borte. Men heldigvis hadde vi en igjen til slutt. Da han fikk den kunne vi sen en utrolig glede. Smilet hans sitter plantet i minnet!» Anita og Hans oppmuntrer andre familier til å involvere seg i misjon. «Hvis de ser at de har en mulighet i egen menighet eller i nær omkrets – kanskje gjennom Family Adventures (tjeneste i UIO, journ. anm.), så tenker jeg at de bør hoppe på. Det kan være skummelt, men verdt det! Det kan være økonomisk krevende, men du får så mye mer ut av slike turer, enn en sydentur. Du setter jo fotspor. Hvorfor ikke bruke det på noe som betyr en forskjell?» spør Anita.

 

Blir veldig avhengig av Gud

«Det er ikke naturlig for oss å arrangere leir for 250 personer. Men det ligger et kall der. Og Gud har ledet oss, båret oss og gitt oss det vi trenger. I det daglige er det ikke så mange utfordringer. Men når du reiser på sånne turer så blir du så veldig avhengig av Gud. Det er en god følelse som du tar med deg hjem. Det å våge å gå ut på vannet og kjenne at det bærer», forteller Hans.

Videre snakker Anita og Hans om hvor viktig det er å eksponere den generasjonen som vokser opp for andre kulturer. «Den generasjonen som vokser opp har alt de trenger. Det å dra ut å få oppleve hvordan andre lever er viktig. Å man trenger ikke dra så langt som til Kambodsja for å se at det er mange som har det mye mer utfordrende enn oss!»

 

Ga konfirmasjonspenger til brønn 

Da Kristian (19) skulle konfirmere seg, lurte han på hvor mye det kostet å lage en brønn i Kambodsja. Familien kom i kontakt med en kambodsjaner som bor i Vennesla, og jobber med å bygge brønner i hjemlandet. Andreas kjøpte da en brønn, for ca. 10 % av pengene han fikk i konfirmasjonen, som nå står utenfor en helsestasjon, sør i Kambodsja. «Vi har dratt dit noen ganger, og det er sterkt å se at de ansatte skrur på vannet og pumper vann inn i helsestasjonen. Det er et bevis på en god avkastning i ungene. At de ønsker å bety en forskjell for noen andre enn seg selv.», forteller Anita og Hans. Anita og Hans synes kortidsmisjon er et bra supplement til langtidsmisjon, hvor de kan få være med å inspirere og oppmuntre de som står i langtidstjeneste. «Kortidsmisjon skaper et langtidsengasjement. Sånn har det i hvert fall vært for oss. En toukers tur har blitt til et nå, snart ti års langt engasjement. Når man lukter og smaker, så er det noe som setter seg i hjertet!»

Please reload

Resente artikler

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon

© 2019 Ungdom i Oppdrag

Youth With A Mission Norway

MM19 DTS ad.jpg