Pionerer til Sagaøya

 

 

I høst flyttet Hannah Tesaker (23) og Karen Melchiorsen (24) til Island. Der skal de videreføre Ungdom i Oppdrag Island – et arbeid som har ligget brakk en periode.

 

Det som startet som bønn for et land, ble til virkelighet. Tidlig i høst flyttet Hannah Tesaker og Karen Melchiorsen til Island for starte opp igjen arbeid for UIO.

Det første som møtte Karen og Hannah var tåke, steiner og svart lavalandskap på en turbulent flytur inn til Reykjavik. Likevel var det noe utrolig vakkert og uvirkelig med naturen der. Folk som møtte dem var hjelpsomme, selv om tok lang tid å komme inn på dem. 

 «Akkurat nå bor vi i en kirke. Vi forbereder oss litt praktisk, leter etter leilighet, hus og samarbeidspartnere og blir kjent med Reykjavik», sier de to.

 

Invitert på fest

Når Mot Målet snakker med jentene, har de vært på Island i snart en måned. Snart kommer flere etter, slik at de skal bli et større team. For tiden handler det meste om relasjoner. De går fra kirke til kirke, felleskap til felleskap, for å være tilstede og hjelpe til. 

«Det er ganske spesielt å tenke på den måten. Når folk treffer deg, forventer de at du har en plan med samtalen. At du trenger hjelp med noe, eller at du har noe å selge. Folk blir veldig åpne når de skjønner at vi er der for dem», sier Karen.

En dag stakk de spontant innom et kirkekontor, rett før stengetid. 

«Det var en dame som møtte oss i døren som med første øyekast virket sur for at vi kom. Hun lurte på hva vi ville, hva vi holdt på med og hva vi trengte. Med en gang vi sa vi bare ønsket å si hei, inviterte hun oss inn med en gang og stemningen snudde. Vi ble til og med spurt om å bli med på en fest de skulle på etter stengetid», forteller Hannah.

 

Begynte å be

Første gang Island kom opp på agendaen deres, var da jentene skulle reise rundt i Europa med et mobilteam fra UIO Rogaland. De hadde bedt om hvilke land de skulle dra til, og Hannah hadde fått Island på hjertet. Det ble ikke til at de dro dit da, men dette ble starten på en bønneperiode for Hannah og Karen, som ba for Island under store deler av Europaturen. Det var først på en flytur de begynte å forstå litt mer.

«Vi satt på et ganske tomt fly fra Frankfurt til Moskva. Jeg spurte Hannah hva hun tenkte på. «Island», svarte hun, og jeg sa det samme. «Tenk om det er vi som skal flytte dit?», sa vi begge til hverandre. Tenk om Gud har forberedt oss gjennom bønn?», forteller Karen.

De snakket ikke med noen andre om dette og de skulle gjøre ferdig en DTS de begge var stab på. Da den var ferdige, delte de tankene sine med resten av staben i UIO Rogaland.

«Vi ventet litt på skriften på veggen, som aldri kom, men likevel klarte vi ikke slutte å tenke på det. Så til sist sa vi bare at Gud måtte stoppe oss, hvis vi ikke skulle dra», sier Hannah.

 

Pionerskole

De begynte å planlegge sin første tur til Island og tenkte de bare kunne ta et fly opp og flytte dit med en gang. Men etter litt bønn og planlegging, følte de behovet for mer forberedelser. Derfor bestemte de seg for å ta School of Pioneering and Leadership på Grimerud. Dette gjorde at de fikk en klarere visjon for liv og tjeneste i sitt nye hjemland.

«Da vi tok Pionerskolen, ble vi fortalt at det var lurt å studere historien til landet man skulle til. Jeg trodde det var vikingene som fant øya og bosatte den, men flere hundre år før dem så var det noen keltiske munker som bodde utenfor Reykjavik i noen grotter. Flere hundre år før vikingene kom og tok stedet, hadde noen allerede innviet landet til Gud», sier Karen.

Denne oppdagelsen ble spesielt for jentene og gav dem mer lyst til å utforske historien til landet. Skolen gav dem også verktøy de kunne ta med seg til Island.

«En av lærerne fortalte at når man vil starte noe, så ønsker man gjerne at det finnes en slags manual. Men ethvert prosjekt er unikt, og man kan ikke kopiere og lime inn andre sin plan. Du og din gruppe må spørre Gud. Det finnes så klart prinsipper man kan sette ut i live, men pionerarbeid handler mye om å prøve seg frem», sier Hannah.

 

Venner

«Jeg føler ikke at jeg har endret meg så mye, Gud har vært trofast med oss», sier Karen. «Ting har skjedd steg for steg, først var det stort å si ja til å bli stab i UIO Rogaland, så var det stort å tenke på Island, og så har vi flyttet hit», sier hun.

«Jeg var nok litt redd for å forplikte meg til noe som helst i starten, men alt har skjedd steg for steg, og når virker det ikke like skremmende. Det er også lettere fordi jeg føler vi har forpliktet oss til Island», sier Hannah. 

«Og så flytter vi hit med våre beste venner, som ikke føles som noe veldig stort offer», sier Karen.

 

Rytmer

De forteller at første mål er å bli kjent, lære språk og bli en del av samfunnet. Felleskap, disippelgjøring og rytmer blir også viktig. 

«Vi ønsker å skape et rom for å forme hverandre til å bli mer lik Gud gjennom rytmer i hverdagen, og så håper vi jo så klart at det kommer en DTS her etterhvert! Men det stresser vi ikke med nå. Vi kommer nok til å være her en stund», sier Hannah. «Og når de tøffe dagene kommer, så er jeg overbevist om at jeg gjør noe fordi Gud har ledet meg», fortsetter hun.

Jentene har en oppfordring til andre som ønsker å gjøre det samme. I følge de to unge pionerene er det bare å gjøre det.

«Det er så gøy, men det handler om relasjoner, har du lyst til å bygge relasjoner? For meg er en viktig ting å tenke at det er long-term, ikke short-term, relasjoner tar tid», sier Karen.

Please reload

Resente artikler

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon

© 2019 Ungdom i Oppdrag

Youth With A Mission Norway

MM19 DTS ad.jpg