Rydde plass for stillheten

 

 

Er det mulig i vår verden som er så full av lyd og støy å gjøre ingenting? Når var sist du gjorde
– ja, nettopp ingenting?

 

Alt skal skje i et forrykende høyt tempo. Uansett hvor vi vender blikket møter vi alltid noen som krever vår oppmerksomhet. Vi tar del i et samfunn som aldri slutter å snakke. Vi er tilgjengelige til alle døgnets tider. Hva gjør det med oss?

 

Uten at vi alltid er klar over det, fører inntrykk-ene som vi stadig bombarderes med til en enorm påvirkning. Vi stresser og trener oss syke. Vi får aldri nok – verken av reisemål, hytteturer på fjellet eller likes. Støyen fra sosiale medier preger vår virkelighetsoppfatning og er med på å forme hvordan vi ser på oss selv. Tror vi på det vårt overfladiske fasadesamfunn gjerne forteller oss; at dersom vi ikke fyller vår tid med jordiske skatter – da mister vi oss selv?

 

Jeg kan ta meg selv i å ustanselig scrolle gjennom sosiale medier hver gang muligheten byr seg. Jeg sover gjerne en halvtime lenger istedenfor å bruke tid med Gud, og jeg trykker «interessert» på hvert bidige arrangement på Facebook. 

 

Redd for å gå glipp av noe, det er det jeg er. Jeg føler jeg må få noe ut av min dyrebare tid. Livet skal nemlig helst gå i sjette gir! Vi må holde oss i teten, ikke henge bak i rekka og sluntre. Vi skal være først og helst fremst.

 

I dette livet, finnes det rom for hvile?

 

For meg kan ordet stillhet romme en fargeløs, fantasiløs og tom tilværelse. Rastløsheten kryper opp over ryggen ved tanken om å legge vekk hverdagens gjøremål og tanker – for så å bare være stille. 

 

Men i det slitsomme jaget etter å hele tiden strekke seg etter mer, har jeg forstått at stillhet ikke nødvendigvis handler om å snekre seg en bekmørk kjellerstue hvor lyd verken slipper inn eller ut. Det handler om å være sammen med Gud. Jeg klarer ikke å gi plass til stillheten – ders-om jeg ikke rydder plass til den. Men da må noe annet ryddes bort. Først.

 

Her er vi mennesker forskjellige. De fleste av oss bruker for mye tid på mobilen, samtidig som vi nikker og sier oss enige om at vi må gjøre noe med det. Vi kan snakke om viktigheten i å være stille, for deretter å glemme dagen etter. Allerede mens vi ligger i sengen, klar for en ny dag, fôrer vi oss selv med gårdagens hendelser gjennom nyheter og Instagram. Et slikt liv kan gjøre det vanskeligere å skille Guds stemme fra vår egen og andres. Spesielt når vi ikke tar sats og tenker grundig igjennom hva som skal være grunnlaget vi møter den nye dagen med. 

 

Selv om Gud hele tiden virker gjennom alt og alle, er det kanskje lettere for oss i stillheten å vende blikket mot det ansiktet som alltid er vendt mot oss. Da er det kanskje lettere å stille spørsmål og lytte etter svar.

 

Styrken til å møte livet med all dets medfart og utfordringer finnes ikke på yoga-timer eller gjennom øvelser i mindfullness. Det hjelper kanskje å gå tur, se en vakker solnedgang, puste med magen eller igangsette alle sanser idet man spiser en rosin.

 

Men den styrken vi trenger for å møte livet, finnes bare hos Jesus. Det er når vi skyver vekk alt som skriker til oss om forventinger og muligheter og retter fokuset mot ham, at vi finner fred. 

 

Gud tåler livet vårt, og ønsker at vi skal legge ned alt for ham. Vi trenger ikke bære våre bekymringer alene. Vi trenger heller ikke å fange stillheten, den er der alltid. Vi må bare la den få større plass. 

 

Jeg ønsker å bevare min sunne rastløshet, for der ligger det mye kreativitet og gull. Men jeg må óg ta på alvor den lengselen som hjertet mitt har etter Guds nærvær i min travle hverdag.

Please reload

Resente artikler

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon

© 2019 Ungdom i Oppdrag

Youth With A Mission Norway

MM19 DTS ad.jpg