Frykten for å være annerledes

 

Hvorfor tør jeg ikke alltid å leve et helhjertet liv, møte hverdagen med et kjærlig blikk og en rak rygg, klar til å vinne mennesker for Jesus?

 

Dobbeltlivet

Vi løfter hendene i kirka på søndag, men er tause når klassekamerater diskuterer Guds eksistens under lunsjen på mandag. Vi går i bibelgruppe og deler skambelagte erfaringer fra eget liv på onsdag, men nikker samstemt når venninnene baksnakker på café torsdag ettermiddag. Fredag holder vi andakt for ungdommene om å leve helhjertet i en fallen verden, men drikker oss brisne på festen på lørdag. Neste dag reiser vi i kirka, og slik surrer det og går. 

 

Vanskelig tema

Det er nødvendig å sette ting på spissen når vi skal snakke om kristen radikalitet. Gjør vi dette fordi det er vanskelig å skape et bilde av hva det egentlig er? Innebærer det å rope høyt «Herren er min Gud» på trikk og buss? Gå på fest med en kjole som dekker knær og skuldre? Ikke legge ut lettkledde bilder fra sommeren med #tbt på Instagram?

 

Dagens ungdomsgenerasjon

Kanskje har det aldri vært mindre ungdomsopprør enn i dag. På tross av at vi opplever vonde ting i livet, ligger det meste til rette for at vi skal få et godt og lykkelig liv. Vi er pliktopp-fyllende, begynner tidlig på studier, setter oss mål og drømmer om fremtiden. Samtidig er vi også en del av en kultur som har stort fokus på det ytre. Samfunnet vårt forteller at det er viktig å opprettholde en blankpusset fasade og være så lik som mulig de idealene vi har skapt oss. Vi er vitne til holdninger og strømninger som bryter ned vår identitet, synet på vår verdi og på en absolutt og universell sannhet. Hva gjør dette med oss? 

Dersom jeg ubevisst flyter blindt med samfunnets syn og holdninger, vil jeg sakte med sikkert drives fra å leve et ekte og ærlig liv. Jeg lar meg pakke inn i løgn som forteller at jeg er det jeg gjør. Mine prestasjoner vil definerer hvem jeg er. Ønsker jeg basere mine valg på de verdslige forventingene som tilsier at jeg er sentrum i universet og konstant bør føle velbehag?

 

Frykt

Midt i dette kaoset av kroppshysteri og ønsket om å leve ut vår tro, befinner det seg en menneskelig frykt. Dette er frykten for å være annerledes. For hva om jeg ikke passer inn? Hva om jeg skiller meg ut? Dersom jeg tilsynelatende har et helt ålreit liv, hvorfor gidde å gå imot strømmen? Hvorfor løfte vekk den lune, trygge dyna og plassere føttene på iskaldt, utrygt gulv?

 

Hvorfor? 

Lever du et radikalt liv for Jesus? Hadde noen spurt meg, ville jeg nok umiddelbart svart nei. Ofte kan frykten for å være annerledes eller frykten for å bli avvist, bli for stor til at jeg tør å være et vitne. Istedenfor å være tydelig og uredd i diskusjoner, skjuler jeg meg bak den trygge fasaden ved å være stille. Ved å jakte på behagelighet, kryper jeg musestille vekk fra de menneskene som trenger sannhet aller mest. Istedenfor å gjøre meg selv liten og ydmyk, gir jeg heller stoltheten plass og vender ryggen til hjerter som Gud lengter etter. Hvorfor er det slik? Hvorfor tør jeg ikke alltid å leve et helhjertet liv, møte hverdagen med et kjærlig blikk og en rak rygg, klar til å vinne mennesker for Jesus?

 

Sunn radikalitet

Det å leve et radikalt liv handler ikke om å gjøre opprør for opprørets skyld. Sunn radikalitet innebærer mot til å leve med en annen herre enn oss selv. Det er å legge ned våre liv og ofre vår tid og behov for en Gud som er Herre over alt og alle.  

Det handler ikke om å møte mennesker med en pekefinger eller brøyte oss igjennom det vonde og usunne i vår tid. Fortelle mennesker hva de gjør feil, eller gi de en oppskrift på hvordan bli hellig og ren. Nei, vi skal ikke ta plass. Vi skal gi Gud plass der vi er, for det er bare han som gjør hel og fri. Det bare han som renser sår og helbreder. 

 

Jesu radikalitet

Hvordan kan vi overvinne menneskefrykten og redselen for å være annerledes? Hvordan kan vi åpne menneskers hjertedør i dagens Norge? Hvordan kan vi elske med en kjærlighet som ikke krever noe tilbake? En løsning kan være å møte holdningene slik Jesus møtte datidens kultur. På radikalt vis elsket han de svake og utstøtte. Han var en stemme for de stemmeløse. Stikk i strid med datidens kultur, normer og regler, elsket han de som samfunnet mente ikke fortjente kjærlighet og tilgivelse. 

 

2017

Slik disiplene, som ble møtt av Jesus på stranden og ble bedt om å legge fra seg garnene og følge ham, møter Jesus meg i 2017. Gud ber meg om å legge fra meg den verdslige tryggheten og rydde vekk min suksess. Det kan oppleves som smertefullt, men tenk hvor frigjørende det egentlig er! Jeg er først og fremst Guds barn med en trofast pappa som aldri svikter. Jeg skal få lov til å legge mitt liv i hendene på en som for alltid vil være trofast, og som bærer alt. 

Det helt nødvendig å svømme opp til overflaten og på avstand kikke på det havet som kalles verden,  hvor det rår sterke krefter og hvor vi alle til tider drives med strømmen. Jeg klarer umulig å luke ut det usunne og ødeleggende hvis jeg ikke først forstår hva som er sant. Jeg er avhengig av å hvile på tørt land og hente styrke hos Jesus, for så å hoppe ut igjen. Da vil det bli lettere å møte hverdagen og stå imot det som ikke er godt. 

Når min identitet er knyttet sterkere til Jesus, er det lettere å overvinne frykten for å skille meg ut. Jeg skal ikke ta plass blant andre mennesker, eller skille meg ut med hensikt om å bli sett av andre eller å få anerkjennelse og hyllest. Som Jesu etterfølger skal jeg være i verden – men leve et liv som har andre verdier enn det verden ber meg leve etter. Slik kan jeg sammen med Gud overvinne frykten for å være annerledes.

Please reload

Resente artikler

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon

© 2019 Ungdom i Oppdrag

Youth With A Mission Norway

MM19 DTS ad.jpg