Kjærlighet er fryktens verste fiende

5 Apr 2017

 

Europa preges av fremmedfrykt, fremvekst av høyreradikale politikere og kristne verdier som forvitrer. Hva er en kristen respons på det som skjer rundt oss?

 

«Vær ikke redde!», sa Jesus, og formante sine disipler om å stole på sin himmelske far.

«Vær ikke redde!», sa Pave Johannes Paul II da han i 1979 talte til en million mennesker i Warszawa. Den gang var Polen styrt av kommunistene. Ordene hans banet vei for en åndelig revolusjon som ledet til diktaturets fall ti år senere.

«La valgene reflektere håp – ikke din frykt!», sa Nelson Mandela, da han akkurat hadde blitt sluppet fri fra fengsel under Sør-Afrikas apartheidstyre. Daglig valgte han å la håp og tilgivelse trumfe frykt og hevn.

Disse menneskene skrev historie. De var alle håpsagenter som promoterte forsoning, helbredelse og tilgivelse.

 

Høyreradikal politikere

I dag vokser det frem en ny generasjon politikere som formidler et annet budskap enn hva Mandela og Pave Johannes Paul II proklamerte. Med basis i frykt forkynner disse politikerne forenklede svar på komplekse spørsmål, mens de sier at de ønsker å gjenreise tradisjonelle verdier og kristen kultur.

Til en viss grad har de rett. Vår sekulære verden har i stor grad forlatt kristne sannheter til fordel for et postmoderne syn på menneskets frihet. For når våre sekulære politiske ledere snakker om europeiske honnørord som likhet, verdighet, brorskap og frihet, avviser de samtidig de bibelske røttene disse verdiene kommer fra.

 

Jakten på syndebukken

Som kristne trenger vi å være på vakt mot politikere som legger skylden for våre problemer på syndebukker. Hitler skyldte på jødene og romfolket. I dag er det ofte muslimene som er de «skyldige». Ironisk nok vil mange muslimer være enige med oss kristne om at Europa er dekadent og preges av umoral.

 

Fiendebilder

Undersøkelsen «Saving the people1» fra 2016 viser hvordan høyreradikale politikere bruker religion for å fremme sin sak. Særlig to grupper blir gjort til fiender; nemlig «makteliten» og «de andre». «Makteliten» består av politikere, akademikere og media. «De andre» er innvandrerne som truer vår eksistens og velferd. Slik formidles en historie som forteller at vårt land og kultur er blitt kapret av den politisk korrekte eliten og innvandrerne. Disse underminerer vår judeo-kristne arv. Samtidig er det ikke vanskelig å se at noen av disse politikerne i realiteten bruker vår kristne arv som et skalkeskjul – ikke fordi de selv nødvendigvis tror på Jesus.

 

Hva er en kristen respons?

Hvordan skal vi som kristne respondere på frykten som det er så lett å kjenne på? 

Først av alt trenger vi å erkjenne at denne type frykt i realiteten er mangel på tillit til Gud. Som kristne er vi kalt til å stole på ham og hans omsorg for oss. «Så vær ikke redde», sa Jesus, «Dere er mer verdt enn mange spurver. Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der.» (Matt 10,29-31).

For det andre, vi trenger å erkjenne at Guds plan består i å omfavne alle folkegrupper. Guds rike består nemlig av mange mennesker og ulike folkeslag. Vi skal søke hans rike først, ikke Amerika, England, Europa eller noe annet land først. I følge Johannes Åpenbaring vil vår himmelske fremtid være i en multietnisk storby – Det nye Jerusalem.

Rabbi Jonathan Sacks skrev om Dronning Elizabeths rolle i omveltningene som har skjedd i England; «Hun lot (minoritene) føle at de ikke var som fremmede i et fremmed land, men derimot respekterte innbyggere hjemme. Dronningen selv forklarte en gang at Den anglikanske kirkes oppgave er å beskytte fri religionsutøvelse i England. Slik har kirken i England vært med å bygge et bedre samfunn for alle mennesker i landet – også for de som har en annen gudstro».

 

Når «frihet» blir fengsel

For det tredje, la oss erkjenne at frykt kan være et fengsel. Frykt kan lett fange oss i et nett av forvrengte oppfatninger. Geert Wilders, den høyreradikale, politiske lederen i Nederland, er for eksempel nødt til å leve med konstant beskyttelse som koster skattebetalerne i Nederland over to millioner Euro i året. Han har ikke gått fritt på gaten på tolv år. Wilders kan ikke engang hente posten sin selv eller gå på butikken alene. Hans politikk kan kun bli realitet dersom Nederland omgjøres til en politistat. Hvilken frihet vil det gi det nederlandske folk?

For å sammenligne; for noen dager siden gikk jeg gjennom sentralbanestasjonen i Haag da en kjent skikkelse dultet borti meg, mens han opptatt snakket i mobiltelefonen og skyndte seg videre. Hvem var denne kjente personen? Jo, ingen ringere enn den nederlandske statsministeren Mark Rutte! Og det var ingen sikkerhetsvakter rundt ham. Han framstod som en vanlig nederlandsk borger som kunne nyte friheten i det åpne samfunnet vi har.

 

Kjærlighet er fryktens verste fiende

Til slutt; la oss erkjenner at kjærlighet er fryktens verste fiende. Det var derfor Jesus lærte oss å elske våre naboer – ja, til og med våre fiender. Som Martin Luther King jr. (1929 – 1968), den afroamerikanske frihetskjempen og baptistpastoren, sa: «Det er noe med kjærlighet som bygger opp og gir kreativitet. Det er noe med hat som destruktivt river ned. Så la oss elske våre fiender».

Please reload

Resente artikler

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon

© 2019 Ungdom i Oppdrag

Youth With A Mission Norway

MM19 DTS ad.jpg