I brann for nasjonene

 

En liten by i Tyskland sendte ut flere misjonærer i løpet av 20 år, enn hva hele den protestantiske kirke hadde gjort i løpet av de foregående 200 årene. Hva skjedde? Det begynte med en vekkelse i 1727.

 

Grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf ble født i år 1700 i Tyskland. Knapt 20 år gammel, kjøpte den unge greven en stor eiendom øst i dagens Tyskland, på grensen til Polen og Tsjekkia. Ikke lenge etter banket det på døren til greven. En gruppe titalls flyktninger fra Moravia (i dagens Tsjekkia) hadde ankommet eiendommen fordi de var forfulgt på grunn av sin kristne tro. Greven gav flyktningene asyl på sin eiendom og de etablerte en bosetting som fikk navnet Herrnhut.

 

Fellesskap

Etter hvert vokste Zinzendorfs ønske om å gjøre den lille bosettingen i Herrnhut til en kristen kommunitet med egne regler for både sivilt og åndelig liv. Som et ledd i dette, engasjerte han Johannes Rothe som prest i nabolandsbyen Berthelsdorf. Rothe var kjent som en vekkelsesforkynner som fokuserte på bot og omvendelse. Ikke lenge etter utpekte han lekfolk som ledere med «apostolisk ansvar» for fellesskapet i Herrn-hut. Disse var alle menn som var blitt møtt av Gud og som levde gudfryktige liv.

 

Splittelse

Mot slutten av 1726, da Herrnhut bestod av 300 innbyggere, hvorav 150 var flyktninger fra Moravia, opplevde kommuniteten en dyp splittelse. Zinzendorf ble selv sett på med mistenksomhet og kun en liten gruppe aksepterte hans lederskap. Hele kommuniteten stod i fare for å oppløses. Den unge greven tok grep, og søkte i februar 1727 om permisjon fra sin jobb i rettsvesenet, slik at han kunne fokusere hele sin tid på å løse problemene i Herrnhut. Pastor Rothe overtok hele ansvaret for menigheten i Berthelsdorf, mens greven selv søkte å gjenoppbygge enheten i Herrnhut.

 

Bønn om natten

En viktig del av grevens arbeid var å etablere retningslinjer som skulle styre livet i Herrnhut. Alle innbyggerne måtte blant annet inngå en pakt med Gud, foran fellesskapet. De nye reglene ble enstemmig vedtatt, noe som la grunnlaget for det åndelige gjennombruddet som senere skulle komme.

Utover 1727 var det flere og flere som brukte tid i bønn. Tidlig i august ba greven og en gruppe ledere en hel natt. Dagen derpå besøkte Zinzendorf alle hjemmene i Herrnhut og inviterte til gudstjeneste samme kveld i Berthelsdorf, hvor Pastor Rothe skulle tale. Forventningene var store om at noe var i gjære. Alle i landsbyen kom på kveldsgudstjenesten.

 

Ånden kommer

Det var onsdag 13. august. Denne dagen er blitt kjent som da Herrnhut opplevde pinsedag. Under nattverdsfeiringen, falt nemlig Den hellige ånd på forsamlingen. Som et resultat vitnet mange om nye liv, ny kjærlighet hverandre, til Guds ord og bønn. Bare fire dager senere introduserte Zinzendorf «Stundengebet» – en bønnelenke som bestod av uavbrutt bønn, hvor enkeltpersoner skulle be alene i en time av gangen. I begynnelsen deltok 24 personer. Raskt vokste antallet til 77 personer. 

 

100 år med bønn

August Gottlieb Spangenberg, som senere forfattet biografien til grev Zinzendorf, skriver i boken sin: «Hver og en av disse forbederne valgte seg den timen av døgnet som passet best. Med barnlig tro og i fellesskap med Gud, gikk de i forbønn for fellesskapet i Herrnhut, andre kirker og fellesskap, deres kor, for enkeltpersoners sjeler, Herrens budbringere, for sitt hjemland, for myndighetene og lærerne, ja, for hele den verdensvide kirke – og for hele menneskeheten – slik at ordet i Jesaja 62,6-7 skulle oppfylles, om at ingen skulle unne seg ro fremfor Gud, dag eller natt. Denne bønnelenken varte i over 100 år!

 

Apostolisk arbeid

Disse timelange bønnestundene i Herrnhut ledet til en økt lengsel i fellesskapet etter å ta evangeliet til andre land, og ledet frem til oppstarten av en misjonsbevegelse som skulle føre mennesker fra Herrnhut til jordens ender.

I august 1732 reiste to brødre til St. Thomas. I mai 1733 ankom de første herrnhuterne Grønland. I mars 1734 startet de misjonsarbeid blant samene, og senere samme år etablerte misjonærer arbeid på St Croix. I november 1734 reiste misjonærer til urbefolkningen i delstaten Georgia i Amerika, og i årene som fulgte, reiste misjonærer til flere steder rundt om i verden for å forkynne evangeliet, i både Asia, Afrika og Amerika.

Beveget av en «inspirasjon fra det høye», som Zinzendorf kalte det, reiste flere og flere misjonærer fra Herrnhut til ukjente land. Da greven døde i 1760, 28 år etter at de første misjonærene forlot Herrnhut, hadde den lille byen sendt hele 226 misjonærer.

 

Kirkehistorie

Som grunnlegger av brødremenigheten i Herrnhut, misjonsmann og statsmann, teolog, forkynner og forfatter av over 2000 salmer, er grev Zinzendorf utvilsomt en av kirkehistoriens fremste personligheter.

Som ung mann la han grunnlaget for at Gud kunne forvandle et splittet fellesskap til et moderne Antiokia, og for første gang i protestantisk kirkehistorie, ble en lokal kirke til en misjonsorganisasjon for misjonærer over hele verden, – en kirke som sendte flere misjonærer i løpet av en generasjon enn de foregående 200 år med protestantisk kristentro.

 

Trykket med tillatelse

Hentet fra boken «Aglow with the Glory of God»

Please reload

Resente artikler

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon

© 2019 Ungdom i Oppdrag

Youth With A Mission Norway

MM19 DTS ad.jpg