Noen hjemme?

18 Jan 2018

 

«Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?

 

Det indre livet – hjertet – kan illustreres som en bolig med mange rom. I dette huset bor jeg med hele min personlighet og historie på godt og vondt. Her kan jeg være trygg og være meg selv fullt ut. I motsatt fall kan huset være et mindre trivelig sted å være, med søppel i krokene og mye rot.

 

Hvorfor skal jeg bry når jeg egentlig ikke trives med å være der?

 

Inngangspartiet i huset mitt er stedet jeg ønsker mennesker velkommen. Noen vil jeg helst skal forbli på trappen, mens andre inviteres videre inn i kjøkken og kanskje til et måltid. Stuen er stedet for avslapping og gode samtaler, mens andre rom er mer eller mindre private.

 

Når Jesus banker på, er det på en forsiktig og respektfull måte. Han er nysgjerrig på hvordan jeg har det, ønsker fellesskap og setter pris på når vi har et måltid sammen.

 

Han bryr seg om meg på en kjærlig måte og jeg kan spørre han om alt. Irriterende nok blir jeg alltid utfordret til å ta valgene selv. Han elsker også å hjelpe til med å rydde. Søppel som hoper seg opp lukter, og finnes det matavfall, kan rottene komme. Her trenger jeg virkelig visdom, for han vet hvordan huset skal behandles.

 

Løgnene er et bilde på søppel jeg raskest mulig vil ha ut av huset mitt. De kan gjerne erstattes av gode ting som er sant og rett. Skylden og bitterheten er som organisk søppel. Det som kan komposteres, bli til god matjord og nye muligheter. Jeg kan jeg ta et oppgjør med dette, tilgi og lære av prosessen. Bekymringer ønsker jeg heller ikke samle på. Vi kan sortere, kvitte oss med de fleste, og jobbe med de det kan gjøres noe konkret med. Frykten kan også kostes ut, for når Gud møter oss med sin fullkomne kjærlighet, drives frykten ut. Når søppelet blir borte forsvinner også rotter som måtte være der og trivselen stiger.

 

Å invitere Gud inn er både spennende og utfordrende. Når han lyser inn i de mørkeste rommene, er det utrolig hva slags skatter som kan komme frem. Julepynten jeg arvet fra bestemor og gaver som støver ned fordi jeg ikke bruker dem og nyttige ting jeg ikke visste at jeg hadde.

 

Igjen og igjen opplever jeg at det er kamp om plassen i huset mitt, og at det finnes en fiende som ikke ønsker dette fellesskapet. Når fellesskapet lider, dyrkes heller ikke kjærligheten. Snart glemmer jeg å lytte til den stille bankingen. Støyen rundt meg er for høy, jeg er for travel, eller har rommene fylt opp med alt mulig annet. Boligkrisen for Den hellige ånd kan fort bli et faktum.

 

Det er fantastisk når lyset tennes. Da mister mørket sin makt. Når lysene er på og rommene er ryddet, er det lettere å invitere andre inn i varmen og inkludere dem i fellesskapet. Han elsker fellesskap, han elsker å rydde og hjelpe til, og han elsker å fylle ethvert hjerte med sin fred. En fred som overgår alt jeg forstår meg på. En fred som er fylt med lys og med varme, og den vakreste julemusikken. 

 

Bønn:

O Jesus, du som fyller alt i alle, ransak mitt hjerte! La hjertet mitt fylles av deg, Gud, og lyset fra din Hellige ånd fylle alle rom. Ta bolig i meg og la ikke travelheten og alt jeg fyller livet mitt med ta overhånd. La meg være hjemme når andre banker på, slik at de kan oppleve deg!

 

heart-language.com

Please reload

Resente artikler

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon

© 2019 Ungdom i Oppdrag

Youth With A Mission Norway

MM19 DTS ad.jpg