Help, ikke enda en #metoo!

 

Det knyttet seg i magen. Metoo-kampanjen hadde pågått i flere uker. Både artister og skuespillere hadde sagt ifra. Det begynte å spre seg på Facebook.

 

Nå skulle alle si ifra om opplevelser av maktmisbruk og seksuelle krenkelser. Først var det én venn som la ut #metoo, så en annen; venner jeg jobber sammen med i Ungdom i Oppdrag (UIO). Jeg fikk vondt i magen. Jeg begynte å grue meg til å åpne Facebook. Hvem flere hadde opplevd dette? 

At slike ting skjer i underholdningsbransjen var for meg litt forventet, dog veldig trist. Med mye alkohol, tøying av grenser og der moral er gammeldags, tenkte jeg at man høster jo litt av det denne bransjen har sådd i flere år. Med det perspektivet er denne kampanjen et mirakel, der moral og respekt for mennesket løftes opp.

 

Også i UIO?

Men nå var det mine venner som delte sine erfaringer. Mange spørsmål begynte å reise seg. Når hadde de opplevd dette? Var det før tiden i UIO? Eller var det noen av mine venner eller medarbeidere som hadde tråkket over deres grenser? 

Nylig hadde UIO, i samarbeid med høy-skolen Diakonova, en undersøkelse der over 150 tidligere stabsmedlemmer ble spurt konkret om de hadde opplevd seksuelle krenkelser mens de var i UIO. Ingen svarte ja. Allikevel vet vi at det har blitt rapportert hendelser i vår bevegelse om seksuelle krenkelser de siste tre årene.

 

Skam

Jeg kjente på skam. Skam over å være mann. For hvorfor tror vi menn at vi kan behandle kvinner som vi vil og som objekter? Porno. Vi er en generasjon som aldri har hatt porno så lett tilgjengelig. Hele poenget med pornoindustrien er jo at mennesker blir objekter for at jeg skal få kortvarig nytelse. Der kom skammen igjen. Hadde jeg bidratt til å objektivisere og krenke menneskeverdet, ved å gi etter for egne lyster, og på den måten være med å skape en kultur der dette er greit? Var jeg egentlig noe bedre enn disse som offentlig har blitt stilt åpenlyst til skue og blitt anklaget? De har gått en del skritt lengre og krysset mange grenser. Men hvis roten i denne debatten er at mennesker kun har blitt objekter og dermed mistet sin gudgitte verdighet, må vi ikke alle ta vårt ansvar? 

Det letteste var å skru av Facebook. Jeg håpet at ikke flere av mine venner skulle legge ut #metoo. For hva skulle jeg si til dem? Dette ble så nært. 

 

«Having heard all of this you may choose to look the other way but you can never again say you did not know». (William Wilberforce)

 

Wilberforce sa dette om datidens slaveri. Han var en som stod opp imot det, og gjennom sitt politiske arbeid fikk han slutt på britisk slavehandel. Men hva sier vi i dag, vi som ønsker å følge Jesus og være Guds menn?

 

En ting vet jeg. At det å grave seg ned i skam er ingen løsning. For bibelen sier at «dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett». (1 Joh 1,9) Jesus kan ta bort følelsen av skam!

 

Men vi kan heller ikke ignorere det som skjer og det samfunnet vi faktisk er en del av. 

 

Guds kall

Også i våre sammenhenger kan vi noen ganger, når vi snakker om det å være mann, være med å objektivisere kvinnen. Noen løfter frem egen-skaper eller snakker om hva ur-kallet til mannen er. Vi skal Jakte. Erobre. Legge ned et bytte. For meg er ikke dette hvem Gud skapte meg til å være. Min kone er ikke et bytte jeg jakter på og som jeg lengter etter å legge under meg. Det minner meg mer om min syndige natur. Min lengsel er å elske min kone med alt jeg har. Jesu’ eksempel var at den som elsker må legge ned sitt eget. Mine behov. Mine drifter. Er det lett? Nei. Men er dette kallet jeg tror Gud har for meg? Ja. Vi er seksuelle vesen og det er virkelig en fantastisk gave fra Gud. Men er ikke den største nytelsen for meg egentlig, når jeg opplever at min kone opplever virkelig nytelse?

 

Mannen og kvinnen er skapt av Gud og i hans bilde. Det gir oss ukrenkelig verdi. Vi var ment å utfylle hverandre og være et bilde på han, stå opp for hverandre og være en medhjelper. 

 

Vi kan ikke tie

Nå er det tid for at vi menn står opp for kvinnen. At vi legger bort vår skam, om vi kjenner på den. At vi omvender oss for det vi har gjort som har krenket Guds skaperverk. Vi kan ikke ignorere det som skjer. Vi kan ikke tie. Gud har kalt oss som Kirke til å stå opp mot urettferdighet. Mot krenkelser. Mot objektivisering. Det er tid for at vi løfter opp den verdien Gud har gitt hvert enkelt menneske. At vi som Guds folk løfter opp et sunt bilde av seksualitet. Av det å være mann. Og det å være kvinne.

Please reload

Resente artikler

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon

© 2019 Ungdom i Oppdrag

Youth With A Mission Norway

MM19 DTS ad.jpg