Hvilken «jeg» er «meg»?

25 Jun 2018

 

Likte du identitets-undervisningen på skolen? Husker du de timene hvor vi lærte om hvem vi er, hvor vi kommer fra, og hvorfor vi er her på jorda? Ikke det? Greit nok, det husker ikke jeg heller!

 

Avhengig av hvilken skole du gikk på fikk du enten lære at vi er skapt i bildet til en kjærlig og personlig Gud, eller at vi ble utviklet fra en stor eksplosjon, «big bang», til Homo sapiens. 

Verdien vi setter på oss selv kommer til en viss grad fra vår forståelse av hvorfor vi er her. Derfor er det viktig at vi har en grunnleggende forståelse av hvem vi er, for å kunne bygge en sunn identitet både som enkeltindivid og samfunn. 

 

Kjennskap til betyr ikke at man tror. Jeg ble født inn i et tradisjonelt kristent hjem (ortodoks/katolsk) og vokste opp med kunnskapen om at vi er skapt i Guds bilde. På skolen ble det undervist om kristne verdier, og jeg tror de fleste foreldre ønsker at deres barn skal få en god utdannelse, med kjennskap til hva som er god moral og rettferdige verdier. 

Det er sjelden yngre barn lurer på «hvem er jeg?» eller «hvorfor er jeg her?», det virker som om disse spørsmålene dukker opp når vi kommer i tenårene. Det finnes ingen enkle svar. 

For min del, var det en serie hendelser som trigget disse grunnleggende spørsmålene. Da jeg var 13 år, ble det borgerkrig i landet mitt. Livet, slik jeg kjente det, ble snudd på hodet. Når vår eksistens blir truet, tvinges vi til å søke svar på mange eksistensielle spørsmål. Krigen skapte kaos i folks liv, i min hjemby og i hele nasjonen.

 

Hvorfor meg? Dette er et naturlig spørsmål i enhver vanskelig eller livstruende situasjon, og spesielt hvis vi selv er et offer og ikke skyld i problemet. Jeg lurte på hvorfor dette skjedde meg, og husker at jeg ropte til Gud, slik vi alle gjør i nødens stund, og håpet på svar. 

Etter hvert ble hjemmet vårt ødelagt av krigen og vi måtte flykte. En natt ble vi med en båt til et naboland. Vi var takknemlige for at vi ikke bare hadde overlevd og kommet oss i sikkerhet, men også for at vi nå kunne sove uten frykt. Etter tre år med en uforutsigbar krig, hadde vi tilpasset oss rytmen i en borgerkrig.

 

Overlevelsesmodus. Etter at situasjonen ble mer «normal» forsto jeg at livet hadde handlet om å overleve. I barndommen, skolen og livet i et storsamfunn, var jeg defi­nert av hvordan andre opplevde meg. Men etter krigserfaringen slo en annen følelse rot, nemlig at vi alle var på en slags overlevelsestur, som om en strøm av omstendigheter presset oss i en bestemt retning. 

I det nye landet gikk vi i en evangelisk menig­het. Der lærte jeg at Gud har en plan for mitt liv; at han sendte sin sønn til å dø for meg slik at jeg kunne få liv og få gjenopprettet min relasjon til ham, og deretter oppdage hensikten med livet. Jeg kjente budskapet godt, men nå utfordret det meg til å søke og finne ut mer.

Dette nye perspektivet og hunger gjorde meg nysgjerrig. Jeg bestemte meg for å søke sannheten om hvem Gud var, og hvem jeg var for ham. Etter å ha lest Bibelen, snakket med andre og stilt mange spørsmål, kom jeg til konklusjonen om at Gud var interessert i «MEG». At denne Gud som skapte himmel og jord, ønsket å ha kontakt med meg, gjenopprette hvordan jeg så på meg selv, og hjelpe meg å ta de valgene som igjen ville hjelpe meg å leve, ikke bare overleve. 

 

JEG ER. Er ikke Gud den beste til å hjelpe oss å forstå hvem vi er, hvorfor vi er her, og hva som forventes av oss? Det virker for meg som om menneskeheten søker uavhengighet, og velger sin egen vei. Vår livsreise formes av at vi favner disse eksistensielle spørsmålene. 

Søken etter å definere hvem vi er, er like gammel som verden selv. Det kan virke som om menneskeheten har gått seg vill i rommets uendelighet, og likevel har Gud strukket ut sin hånd til deg og meg, igjen og igjen. Han kaller oss til å vandre med ham, og oppdage hvem vi er. Dette setter oss i stand til å forstå hvorfor vi er her og hva som forventes av oss. Det er en reise vi alle må legge ut på som enkeltmennesker. 

 

Kampens arena. I vår tid er disse spørsmålene viktige og må gis høy prioritet. Identitet har med hvordan vi definerer innholdet i vår eksistens, og ut fra dette formulerer vi verdier og tar valg. For meg virker det som om vi er i en konstant identitetskrise, hvor vi må definere oss selv både når det gjelder kjønn, kultur, generasjoner og globale spørsmål (for å nevne noen få). 

 

«I den sosiale jungelen av menneskelig eksistens, er der ingen følelse av å være i live uten en følelse av identitet.» 

--Erik Erikson

 

Hvis identitet er så viktig, skulle vi ikke da gjøre alt vi kan for å finne sannheten om den? 

 

Det gjør jeg!

 

Mitt navn er Joseph, og jeg vet hjem jeg er. Jeg vet at du også kan få vite hvem du er! 

Please reload

Resente artikler

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon

© 2019 Ungdom i Oppdrag

Youth With A Mission Norway

MM19 DTS ad.jpg