Hvor er hjemme?

25 Jun 2018

 

For mange mennesker er stedet en kommer fra en stor del av identiteten. For Sander Jacks (18 år) fra Kristiansand, er det ikke fullt så enkelt. For, hvor er «hjemme»?

 

Sander vokste opp som norsk misjonærbarn. Han føler seg hjemme i Norge. Han føler seg også hjemme i den lokale fjellandsbyen i sør-øst Asia, hvor han vokste opp. «Begge er hjemme», forteller han, «eller, ingen er egentlig hjemme». 

 

Vokste opp i en fjellandsby

Utenom foreldrene og to søsken, var det ingen andre hvite i byen der de bodde. Han vokste opp med tre språk som han snakker flytende. Hjemme gikk det i norsk, på skolen var det engelsk, mens ute blant venner snakket han det lokale språket. Til og med sjette klasse gikk Sander på en lokal skole, etterpå ble det hjemmeundervisning. Når han som 18-åring ser tilbake, kan han ikke tenke seg noe bedre sted å vokse opp. «Jeg fikk lære flere kulturer å kjenne, og opplever at jeg er mer fri enn de som vokste opp i Norge», sier han. Det betydde også mye at de som familie hadde en klar hensikt med livet. 

 

Kultursjokk å komme til Norge

15 år gammel flyttet Sander til Kristiansand, for å ta videregående og bo på hybel. Han betegner møtet med Norge som et kultursjokk. «Jeg hadde vært i Norge mange ganger i oppveksten, men det var en stor overgang å skulle bo her fast og venne meg til hvordan en skulle oppføre seg». Et eksempel han nevner er hvordan alle vennene gledet seg så veldig til 17. mai. «Det var liksom årets høydepunkt for dem, men for meg er ikke denne dagen så spesiell», reflek­terer han. Det har tatt tid å finne sin plass. Det er store forskjeller både i humor og hva som er viktig å snakke om. Han trekker frem at på den asiatiske landsbygda var humoren enklere, mens det i Norge er mye mer satire, og at det har vært litt vanskelig å finne ut hva som egentlig funker. «Det tar tid å finne sin plass og føle at en hører til», fortsetter han, og legger til at det å ha gode venner både i Norge og i sør-øst Asia gjør at han føler tilhørighet. 

 

Identitet

«Min identitet ligger mer i hvem jeg er i Gud, enn hvor jeg kommer fra», sier Sander. Han har kjent på spørsmålene om identitet og hvor «hjemme» er, men opplever tydelig at troen gir ham et anker i livet. Nå er han russ. «For mange nordmenn er russetiden så viktig. Alle skal bruke mye penger og drikke. Det er egentlig litt teit», ler han. Han trives som KRUSS, men mener at eksamen må prio­riteres. Ikke helt norsk, altså.

 

Flerkulturelle barn

Third Culture Kid (TCK) er et begrep som beskriver barn med en flerkulturell oppvekst. Felles for disse barna er ofte en oppvekst kjennetegnet av høy mobilitet, tverrkulturell erfaring og en organisasjons-identitet gjennom misjon, bistand eller lignende. Mange kjenner seg rotløse når de vokser opp, og at de ikke har svar på spørsmål som «Hvor er hjemme?». Tidligere ble disse utfordringene problematisert, men nyere forskning sier at disse barna har utviklet stor kompetanse på å tilpasse seg nye situasjoner. Flere bruker også betegnelsen Cross Culture Kid (CCK), eller flerkulturelle barn. Organisasjoner som jobber med dette, som Norut og Flexid, legger vekt på at identitet er noe som må vokse frem, det må være håndgripelig og kunne beskrives. Når det blir verdsatt, vokser både selvfølelse, selvtillit og tilhørighet til storsamfunnet. 

Please reload

Resente artikler

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon

© 2019 Ungdom i Oppdrag

Youth With A Mission Norway

MM19 DTS ad.jpg