Jeg var misjonær, men hva er jeg nå?

 

Fra jeg var 14 år, var min drøm å bli misjonær. 21 år senere hadde jeg vært misjonær i nesten tre år. Tjenesten på feltet ble brått avsluttet og vi reiste tilbake til Norge. Drømmen og planen var å reise ut igjen. Å fortsatt være misjonær. Da kalte Jesus meg til korset.

 

Drømmen skulle gå i opp­fyllelse igjen

Det var en høstdag i november. Det var grått og kaldt, men i bønnerommet på Grimerud var det varmt. Vi hadde hatt noen timer sammen i bønn og lovsang. Det hadde vært vanskelig å fokusere på Jesus denne dagen. Hodet var fullt av tanker og bekymringer. Som familie hadde vi vært nesten tre år i Etiopia som misjonærer. På grunn av opptøyer måtte vi plutselig, noen måneder tidligere, avslutte tjenesten og reise hjem til Norge. Vi hadde tydelige planer. Den store drømmen skulle igjen snart gå i oppfyllelse. Vi skulle reise ut igjen. Til Midtøsten. Som misjonærer. Men nå var alt forandret.

 

Legge ned alt

Bare dager før hadde vi fått beskjed om at vi ikke kunne reise. Et av våre barn hadde noen utfordringer som gjorde at vi måtte være i Norge i flere år til. Vi var skuffet og rådville. Det var jo Gud som hadde kalt oss. Det var han som hadde lagt denne drømmen ned i våre hjerter. Vi skulle jo tjene ham. Det var da han kalte på oss. Denne morgenen, der jeg satt i skinnstolen på bønnerommet. Han ba oss om å legge ned alt foran korset. Også drømmene om å bo i Midtøsten. Drømmene om å være misjonær. Alt det jeg skulle gjøre for ham. Jeg la meg ned på gulvet, foran korset på veggen, og gråt.  

 

Identitet

Den dagen fikk jeg en åpenbaring, og en erfaring om noe jeg så godt visste. Det handler jo ikke først og fremst om hva jeg kan gjøre for Gud. Jeg hadde lagt mye av min identitet i det å være misjonær. Når Jesus utfordret meg til å legge det ned, ble det så vanskelig. For hva var jeg da? Hadde det jeg kunne gjøre for Gud blitt viktigere enn hvem jeg er i ham? Ulikt mye av samfunnet ellers, var stillingen misjonær noe som gav meg verdi, og noe jeg ville være. Dette ble starten på et halvt år i uvisshet om veien og tjenesten videre. Men det ble noe som stakk dypere. En tid der Jesus fikk åpenbare mer av sitt hjerte for meg. At min relasjon med ham er viktigere enn hva jeg kunne gjøre for ham. At jeg først og fremt er hans barn.

Please reload

Resente artikler

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

June 25, 2018

Please reload

Arkiv
Please reload

Følg oss
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon

© 2019 Ungdom i Oppdrag

Youth With A Mission Norway

MM19 DTS ad.jpg