Undersøkte Ungdom i Oppdrag


Høyskolen Diakonova har gjennomført en undersøkelse av Ungdom i Oppdrags organisasjonskultur. Undersøkelsen gir også svar på spørsmål som handler om bruk og misbruk av makt. Bildet er fra Ungdom i Oppdrags medarbeider-samling på Grimerud i januar 2017. Foto: Adam Halsall

Nylig gjennomførte høyskolen Diakonova en undersøkelse av Ungdom i Oppdrags organisasjonskultur. I følge undersøkelsen har UIO en sunn kultur, men enkelte svakheter ble likevel avdekket.

I lengre tid har UIO snakket om å gjennomføre en undersøkelse av tidligere stab i UIO. Debatten rundt VGTVs dokumentar «Frelst» var med på å sette en fortgang i prosessen. Personalleder i UIO, Alice Byberg, forteller at UIO regelmessig gjennomfører det som kalles psykososial arbeids-miljøundersøkelse av nåværende stab, men at de nå ønsket å gå tilbake i tid.

Ingen ukultur

«Vi ønsket å høre med de som har gjennomgått en refleksjonstid fra sitt arbeid i UIO, til der de er i dag. Hva tenker de om UIO-tiden i dag, hva har det betydd og hva har det hatt å si for deres valg?» forteller Alice.

«Vi er glad for at undersøkelsen bekrefter at vi ikke er en uniformerende organisasjon, og at Diakonova ikke kan peke på en ukultur hos oss. Men de påpeker at vi har noen utfordringer, og disse kjenner vi oss igjen i. Dette er gode tilbakemeldinger som vi ønsker å ta videre og jobbe med.»

Målet for undersøkelsen var å finne ut hvordan UIOs kultur oppfattes, hvordan erfaringer med lederskap blir beskrevet, og i hvilken grad deltagerne sitter igjen med konkrete erfaringer av maktmisbruk, manipulasjon og krenkelser. UIO valgte å avgrense antall deltagere i undersøkelsen til mennesker som var fulltidsengasjert som stab i perioden 2003 til 2010. Utvalget er deltagere i «Byen for Jesus»-team i den aktuelle perioden, samt personer som var DTS-stab for årene 2003, 2006 og 2009.

Begeistring for UIO

Randi Raustøl, leder for utdanningsprogrammet Kristen sjelesorg og forskningssjef Tormod Kleiven var ansvarlige for undersøkelsen fra Diakonovas side. Randi forteller at hun har venner og bekjente som tidligere har tatt DTS, men at UIO som organisasjon var mer nytt for henne. Hun opplevde det som spennende å jobbe med undersøkelsen.

«Det har vært spennende å sette seg inn i de store linjene, og samtidig få innblikk i de små fortellingene inn i alt dette. Det var flott å se begeistringen og den fortsatte trofastheten mange av intervjuobjektene har for UIO. Mange uttrykker hvor viktig UIO har vært for livene deres og for valg tatt senere i livet, samtidig som det finnes utfordringer og fortellinger som det er viktig å lytte til», forteller Randi.

Krevende å bære store visjoner

I undersøkelsen kom det fram at veldig mange har trivdes godt og at det har vært en meningsfull tid. En stor andel er fortsatt er engasjert på ulike måter, enten som støttepartnere, leirdeltagere eller lignende. Men noen negative aspekter kom fram:

«Forholdet mellom visjon og den enkeltes tjeneste, samt forholdet mellom forventninger og arbeidsoppgaver, har vært krevende for noen. Dette handler blant annet om opplevelsen av at man bærer store visjoner, og ikke følt at man har vært i stand til å mestre oppgaven. Visjoner er ikke konkrete forventninger til den enkeltes innsats, men en felles fremtidsdrøm. Dette er en forskjell det er viktig å vite om, og som organi-sasjon å formidle. Dette er en god utfordring for UIO å ta med seg i sitt arbeid videre. Denne tilbakemelding synliggjør en viss mangel på oppfølging og tydeligere strukturer rundt dette», sier hun.

Alice forteller at dette er en av tilbakemeldingene som har vært veldig nyttig.

«Vi må tørre å ta et oppgjør med at virkeligheten ikke alltid blir sånn som vi hadde tenkt, og så er det viktig å kommunisere forskjellen på visjon og arbeidsbeskrivelse. Vi har nok kjent til denne utfordringen, men undersøkelsen har satt ord på det, og dette er et viktig element å ta med seg videre», sier Alice.

Mangel på oppfølging

Randi forteller at mange har opplevd oppfølgingen som student på DTS som veldig bra, men at den har vært mer mangelfull som stab.

«Vi har noe å gå på der. Vi trenger å finne måter å imøtekomme disse behovene, og å sikre at alle får den oppfølgingen de trenger. Vi må også bli flinkere til å kommunisere forventninger slik at staben forstår at oppfølging vil se annerledes ut som stab, enn som DTS-student», svarer Alice.

I undersøkelsen kommer det fram at over 80 % av deltagerne svarer at de i stor grad opplever et samsvar mellom liv og lære fra lederskapets side.

«De fleste opplever at de får tillit, blir trodd på, og at de får anledning til å prøve seg på mye forskjellig type arbeid. Men for noen har det vært en opplevelse av for mye tillit, at man har blitt stående for mye alene og at man skulle ønske at lederne var relasjonelt tettere på», sier Randi.

‘Et pregende sted å være’

«Undersøkelsen gir ingen grunn til å si at UIO som helhet har en dårlig eller usunn kultur. Det er mye bra her! Det er en brennende ungdomsorganisasjon som vil mye. Dette gir mye trøkk og stort engasjement. ‘Et pregende sted å være’ har vi kalt det i rapporten. Og flere opplever dette. Noen av deltakerne i undersøkelsen har likevel noen forbehold til å anbefale tjenesten videre, dette også selv om de fortsatt selv er engasjert. Vi ser at dette blant annet kan handle om behovet for tettere oppfølging, og visjoner som ble for store å bære», sier Randi.

Det et stort flertall som skriver at de ikke har blitt utsatt for maktmisbruk og krenkelser i sammenheng med UIO-tjenesten, og ingen skriver at de har opplevd seksuelle eller fysiske krenkelser. Men cirka 1 av 10 bekrefter at ledere har tråkket på deres grenser, og 16 prosent opplevde det som de i dag vil karakterisere som misbruk av makt. Det som er karakterisert som misbruk av makt og krenkelser, er av åndelig og psykisk art.

«Jeg tenker at hendelser av slik karakter er veldig beklagelig. Det skal ikke skje og bør ikke skje. Det må vi gjøre alt vi kan for å motkjempe og forebygge», sier Alice.

Skape bevisstgjøring

Alice forteller at organisasjonskultur har vært et sentralt tema helt siden undersøkelsen ble satt i gang. Både på Nasjonalt Lederforum (NLF), på arbeidersamlinger, og DTS-stabstrening snakkes det om relevante temaer rundt organisasjonskultur og sunt lederskap.

«Vi ønsker å skape en bevisstgjøring og gi utfordringene et språk, slik at vi lettere kan gjenkjenne det når det skjer i blant oss. Det kan fort bli litt ‘ullent’ og vanskelig å sette ord på. Men et godt språk vil virke forebyggende. Vi ønsker også å enda tydeligere definere det vi ønsker, og ikke bare det vi ikke vil ha», sier hun.

Seminar med Diakonova og UIO

Den 25. september arrangerer Diakonova og UIO et seminar om spenningsfeltet mellom å være en visjonær organisasjon og samtidig ivareta medarbeidere. Invitasjonen har gått bredt ut og alle er velkomne.

«Det finnes mange brennende ungdomsorga-nisasjoner og kirker, og mange vil sikkert kjenne seg igjen i UIOs utfordringer. Disse vil ha glede av den innsikten en slik undersøkelse har gitt. UIO er på en måte førstemann ut, men jeg antar at også flere organisasjoner kan tenke seg å gjennomføre lignende undersøkelser», sier Randi.

Kjenne seg trygg

Alice understreker at UIO alltid vil være en visjonsdrevet organisasjon og ha et stort tempo.

«Det vil nok ikke endre seg, det er en del av hvem vi er. Men det skal være rom for å stille spørsmål – at vi kan tenke på individuelt nivå og ikke bare felleskap. Da må vi finne gode løsninger for den enkelte. Jeg drømmer om at UIO skal være et godt sted å være for alle – at man kan kjenne seg trygg og at det skal være rom for den enkelte til å kunne utfolde seg.»

Diakonova.no

Resente artikler
Arkiv
Følg oss
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon
  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon
  • YouTube Social  Icon
  • Instagram Social Icon

© 2020 Ungdom i Oppdrag

Youth With A Mission Norway

MM19 DTS ad.jpg